Project Hessdalen logo
HESSDALEN
Holtålen kommune
Landskapsbilder
Kart
Overnatting
Omvisning/Guidetur
Reisebeskrivelse
 
FENOMENET
Bilder
Film
Utseende
Observasjoner siste år
Observasjoner tidligere år
Teorier
 
PROSJEKTET
Siste nytt
Artikler
Rapport fra 1984
Prosjektets historie
Foredrag
Prosjektet i TV
   ... radio
   ... aviser
   ... tidsskrifter
 
MÅLESTASJONEN
Live TV - cam1
Live TV - cam2 (NW)
Live TV - cam3 (SW)

Live radar

Sort-hvitt hvert sekund
Sort-hvitt hvert 5., 10., 15.sekund
Sort-hvitt oppdater selv

Alarmer

Bilder 2017
Bilder 2016
Bilder 2015
Bilder 2014
Bilder 2013
Bilder 2011
Bilder 2003
Bilder 2002
Bilder 2001
Bilder 2000
Bilder 1999
Bilder 1998

Været
Flytrafikk

Teknisk beskrivelse
Lokalisering

 
PERSONER
Studentgrupper
Studentrapporter
 
ANNET
Hvordan bli sponsor
Linker
 
Antall treff på denne web
Tilbake til startsiden
 
   
Reiserapport fra Mexico 1996

20/8-1996 til 31/8-1996

Deltagere:

Innhold:

TV-selskapene Channel Four og Discovery har samarbeidet med å lage et dokumentarprogram om «ukjente lysfenomener». Erling Strand, med sitt Project Hessdalen, er med i dette programmet. Det har vært innspillinger både i Australia, Hessdalen og nå sist i Mexico. Programmet ble først sendt på Channel Four i England, søndag 3.november (1996) klokken 19:00. Den 17. mars (1997) sendte Discovery programmet.

Et dokumentarprogram.

Dokumentarprogrammet inngår i Channel Four’s vitenskap-serie, som heter Equinox. Det programmet er en time langt, avbrutt av to 5 minutters lange reklame-innslag. Dokumentarfilmen blir altså 50 minutter langt og skal fokusere på «Earthlights».

«Earthlight», eller «jordlys», er også en hypotese på slike «ukjente lysfenomener». Oftest blir disse fenomenene omtalt som UFO. Men denne gang fokuserer man på den hypotesen om at dette er lys som kan ha sitt utspring fra en hittil ukjent side av vår jord-klode. Forfatteren Paul Devereux har skrevet to bøker om «Earthlight», og er en ivrig tilhenger av den hypotesen. Paul har skrevet totalt 16 populærvitenskapelige bøker. Alt ifra gammel tapt visdom, hopi-indianere til UFO. Foruten sitt forfatterskap er han nå engasjert som prosjektleder ved universitetet i Princeton, USA. Det er han som er initivtager til denne dokumentarfilmen.

De første filmsekvensene til dette programmet ble gjort allerede i oktober i fjor, da Paul Devereux, Lloyd Miller og Erling Strand var i Australia. Prøvefilmen, som Lloyd laget etter den reisen, overbeviste Channel Four om at dette var det noe å lage et dokumentarprogram om. Til denne produksjonen engasjerte Channel Four et TV-produksjonselskap med et eget profesjonelt team, som har laget flere naturvitenskapelige TV-programmer tidligere. De var meget nøye med hver filmsekvens. Alt måtte filmes flere ganger fra forskjellige vinkler. Det gjorde at mye tid gikk med til filmingen, og de måtte arbeidet fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, bare for å få noen sekvenser.

Dokumentarfilmen vil fokusere mye på vitenskapens holdning og voksende interesse for slike fenomener. Opptakene ble gjort både i Australia, Hessdalen i Norge, Mexico og USA.

Filming i Hessdalen

Filmteamet var i Hessdalen i begynnelsen av august. Lederen, Chris Hale, kom torsdag 1. august, to dager før resten av teamet. Både torsdag, fredag og lørdag ble brukt til å klargjøre og planlegge hva som skulle filmes. Chris hadde aldri vært i Hessdalen før, så det ble mye kjøring rundt omkring i dalen og ellers i distriktet de dagene. Han ville også filme målestasjonen. Nå er jo ikke hele stasjonen ferdig enda, men det som var klart ble montert opp i Røde Kors hytta, som ligger helt nord i Hessdalen. På lørdagen ble målestasjonen også vist fram til lokale interesserte. Selv med lite annonseringen, kom det mange innom.

Selve filmteamet kom sent lørdags kveld. De var tydeligvis vant til å finne fram til bortgjemte steder. Selv i mørket fant de fram til Bjørgåsen hotell, som ligger like ved Killingdal gruve. Sandveien dit er ikke noen storvei akkurat, og noen steder ligner den en gammel skogsvei. Killingdal gruve var Nord-Europas dypeste kobber-gruve og var i drift helt fram til 1986. Det er den gamle arbeiderbrakka til gruvearbeiderne som nå er bygd om til et meget bra hotell.

Filmingen startet søndag morgen klokken 9. Først ble Bjarne Lillevold intervjuet. Bjarne bor i Hessdalen og har hatt mange observasjoner. Leif Havik var nestemann som ble intervjuet. Han har tidliger skrevet en bok om UFO-fenomenet i Hessdalen, isammens med Erling Strand. På ettermiddagen og kvelden filmet de det som var klart av målestasjonen. Klokken ble over 21:00 før veien gikk tilbake til hotellet. Dagen etter filmet de først inne i Killingdal gruve. Den mørke gruvegangen med brunt vann i bunnen, dannet en spesiell atmosfære. I programmet ønsker de å få fram at det har vært mye gruvedriften i distriktet, og at det er spesielle geologiske forhold i der. Hessdal-innbyggerne Jon Arvid og Martin Aspås ble deretter intervjuet om noen av sine observasjoner. Resten av dagen gikk med til å filme at målestasjonen ble kjørt opp til Hessdalen og satt opp. Nå var jo stasjonen allerede satt opp, derfor måtte den filmingen gjøres da vi tok ned stasjonen. Selve bilkjøringen, med målestasjonen bak på en tilhenger, ble filmet fra alle retninger. De satt og filmet bak på tilhengeren, de filmet mens de satt inne i bilen, de filmet fra en bil som kjørte foran, de filmet fra Rognefjell og i veikrysset ved riksveien. Flere timer gikk med til dette, - noe som sannsynligvis blir bare noen sekunder i den ferdige filmen.

På tirsdag reiste filmteamet hjem til London. Etter Hessdalen, var deres neste oppdrag å filme i indianerreservatet Yakima i USA. Der er det også observert mye UFO. Spesielt stor aktivitet var det der i 70-årene, men ennå er det observasjoner der. Dessverre har kriminaliteten i området øket mye i de seneste år. Den er blitt så stor at man nå blir advart mot å reise dit.

Vitenskapsmenn.

Flere vitenskapsmenn fra USA er blitt intervjuet. Hal Puthoff, Mike Persinger og David Fryberger er noen av de. David er forsker på det kjente og respekterte Stanford universitetet. Han ble først filmet i sitt fysikk-laboratorium på Stanford, før han reiste sammen med filmteamet til Mexico. Der skulle han bli filmet sammen med Erling og Paul ute i den mexicanske ødemark.
På bildet til vestre ser du fra venstre, Erling, Paul og David ved "the white house".
Det var faktisk også andre vitenskapsmenn som ville bli med i filmen, men de fikk ikke være med fordi det skulle ikke være for mange med. For noen år siden ville situasjonen vært helt annerledes. Da hadde det vært vanskelig å finne seriøse vitenskapsmenn som ville vært med i en slik film. Nå var det altså for mange som ville være med!

«UFO» i Mexico.

Hovedhensikten med min reise til Mexico var å delta i dokumentarfilmen, men vi håpet jo selvsagt på å få se noen av disse fenomenene selv også, selv om det godt skulle gjøres. Mexico er jo nå blitt kjent for alle sine UFO-rapporter. Selve UFO-flap’en begynte der i 1991. Nesten med det samme begynte TV-journalist Jaime Maussan Flota å lage TV-program om dette. Han bad folk sende inn sine video-opptak til ham. Mange av de filmene han fikk inn, viste han i sine TV-program. Disse filmene og måten han presenterte UFO på, har medført at en stor del av Mexico’s befolkning nå tar UFO meget alvorlig. Siden 1991 og fram til idag har Jaime Maussan fått inn flere enn 6200 filmer. Han har plukket ut de beste sekvensene og laget egne videoer på de, som han så selger.

En lang reise til Mexico.

Flyturen startet klokken 7 på tirsdag morgen den 20. august. Først til London, hvor Lloyd og hans samboer Tania ble med. Hun var den eneste som snakket spansk, derfor ville hun fungere som tolk i Mexico. Fra London gikk reisen videre til Houston og deretter til Mexico City. Paul Devereux hadde kommet noen timer tidligere og ventet på flyplassen, der vi landet klokken 20 lokal tid. Nå er det 7 timer tidsforskjell mellom Norge og Mexico, så klokka hjemme var da 3 på morgenen. Det gikk enda 3 timer til før vi kunne gå til sengs på et hotell i landsbyen Tepoztlan. Jeg var ganske trøtt etter å ha vært oppe i mer enn 27 timer.

Tepoztlan.

Fra den lille byen Tepoztlan er det kommet mange UFO-rapporter. Det var derfor et naturlig stoppested. Vi la oss inn på «Hotel Poseda del Tepozteco». Det hotellet er en erverdig gammel bygning med tykke stenvegger. Det ligger på en høyde, slik at fra terassen er det meget god utsikt i alle retninger. Hotelleieren ga oss en egen nøkkel til hotellets terassen, slik at vi kunne disponere den helt for oss selv. Jeg hadde med meg et magnetometer, et instrument som måler alle forandringer i magnetfeltet. Det skulle vi plassere ut på den terrassen, og det burde stå for seg selv. Meget god service av hotelleieren. Imidlertid gikk de fleste av de ansatte rundt med en tomt blikk, det virket nesten som om de var i sin egen verden. Det ble spesiellt lagt merke til hver gang man gikk til bords. Da var det nødvendig å ha meget god tid, fordi alt gikk i et meget sakte tempo. Nede i byen hadde også mange av innbyggerne det samme uttrykket i ansiktet. Meget spesielt og litt skremmende. Kan det komme av at menneskene ikke har det så godt i Mexico ?

Den lille byen Tepoztlan er omgitt av høye bratte fjell, som ligger meget nærme byen. Høyt oppe på det ene fjellet er det en liten pyramide. Det er den eneste bygningen på fjellet. Det går en liten sti bratt oppover fjellet, til den pyramiden. De trenede, de som solgte cola oppe ved pyramiden, og som bar opp cola hver morgen, brukte 45 minutter opp. Indianerne kaller det fjellet «The hill of lights». Kanskje hadde fjellet fått sitt navn på grunn av alle lysfenomenene? Indianerne har alltid hatt spesielle ritualer på det fjellet, ritualer som de holder fortsatt holder vedlike. Hvert år, en dag i september, klatrer de opp med levende lys i sine hender, og utfører sine ritualer. Det er kun indianerne som vet hva disse ritualene går ut på. Men det er kjent at de har en sterk tro på at fjellet lever og har en sjel.

Magnetometeret ble brukt en hel ettermiddag og en hel natt i Tepoztlan. Det ble ingen unormal registrering på magnetometeret da. Det ble heller ikke sett noen ukjente lysfenomener. Det var imidlertid mye lys fra byen som forstyrret. Dessuten kunne man ikke se så langt på grunn av alle fjellene, som lå tett rundt Tepoztlan. Hvis vi skulle sett noen lysfenomener, så måtte de ha kommet nærme. Vi bestemte oss derfor til å flytte.

«The white house»

På fredagen gikk reisen til den lille landsbyen Metepec, som ligger like i nærheten av utsiktsplassen «the white house». Det navnet har det fått fordi det er en hvitmalt liten borg på den høyden, som ligger like i nærheten av den store vulkanen Popocatepetl. Herifra er det også gjort mange observasjoner. Nærmeste by heter Atlixco, og den ligger ca. 4 km fra «the white house».

Oppe ved «the white house» renner det en stor bekk forbi, som ender ut i en foss like ved «borgen». Noen hevder av den bekken renner oppoverbakke. Faktisk kunne det se slik ut, men det var nok bare var et synsbedrag. I følge de som sier at bekken renner oppover, er det på grunn av all magnetismen i området. Veien som går forbi stedet, er også slik at man føler at det går oppover, når det egentlig går nedover. Veien har derfor fått betegnelsen: «the magnetical road». Magnetometeret vårt målte faktisk meget stor magnetisk aktivitet der. Mest sannsynlig skyldes den magnetiske aktiviteten den store vulkanen, som nå er aktiv.

Å finne et bra hotell i Atlixco, er vanskelig. Standarden på hotell i små byer i Mexico er ikke alltid like tilfredsstillende. I Metepec, som er enda nærmere «the white house», var det et inngjerdet område med hotell. Der sjekket vi inn. Dette området hadde engang vært en tekstilfabrikk, som nå var bygd om til et feriested. Flere sportsanlegg var inne på området. Men det var noe spesielt med stemningen inne på området, som ingen av oss likte. Neste dag fant vi et hotell i nærmeste storby, Puebla, som var ca 4 mil derifra. Der overnattet vi resten av tiden i Mexico.

Vulkanen Popocatepl.

«The white house» ligger meget nærme vulkanen Popocatepl. Faktisk ligger den ved foten av selve vulkanen. Det var en meget fin utsikt mot toppen av vulkanen, de gangene den kom ut av skyene. Majestetisk er den, der den ruver ca. 5400 meter over havet. Det kom mye røyk opp av åpningen i toppen, og selve vulkanen er blitt mer og mer aktiv i de senere år. Mange forventer at den kan eksplodere eller komme med et kjempeutbrudd når som helst. Universitetet har derfor montert en målestasjon, like i nærheten av toppen på vulkanen. Dr.Hugo Granados, som er hovedansvarlig for den målestasjonen, forklarte hva den måler. I stasjonen måles lokal seismisk aktivitet, altså hvor mye skjelv det er inne i vulkanen. Siden de begynte å måle i 1994 har den seismiske aktiviteten hele tiden tiltatt i styrke og hyppighet. Det blir også målt hvor mye gass vulkanen slipper ut. I disse dager slipper den ut i gjennomsnitt 10000 tonn hver dag. Vulkanen er altså en enorm forurensingskilde. De måler også hvor lavaen befinner seg og om fjellet forandrer seg fysisk. Alle disse data blir sendt på elektronisk form direkte til universitetet hver dag, slik at de kan overvåke den kontinuerlig. De håper jo å kunne komme med et varsel før et eventuellt utbrudd, slik at flest mulig mennesker kan bli reddet. Men kommer det en stor eksplosjon, vil den kunne komme brått og uventet. Regjeringen har laget ferdig evakueringsplaner for mennesker i de nærmeste distrikter. Disse planene blir ofte gjentatt på lokale radiostasjoner, for at folk skal huske de.

Siden vulkanen begynte å bli mer aktiv i 1990, har den hatt noen små utbrudd med aske, som har gjort at de nærmeste landsbyene har blitt evakuert i en kortere periode. Tidligere var vulkanen en yndet klatremål, men ikke nå lenger. Nå sist april drepte vulkanen 5 personer. Klatrerne var like i nærheten av toppen, da den fikk en «liten» eksplosjon. Vulkanen sprutet da småstein ut fra toppen. Noen av steinene landet 16 km unna. Klatrerne ble antagelig drept av luft-trykket. De ble alle funnet nede i fjellsiden, med de fleste bein i kroppen brukket. Etter den hendelsen er det nå strengt forbudt å gå mot toppen.

Gjennom historien har denne vulkanen flere samfunn på samvittigheten. Kraftige uttbrudd har gjort av de nærmeste samfunn har blitt utslettet. Like utenfor Puebla, har de gravd ut en liten del av en pyramide og et samfunn. Alt ligger under et ca. 2 meter tykt lag med aske. Myndighetene har ikke penger til mer utgraving. Det var flere «fjell» i området som har samme form som en pyramide. Kan det være flere uoppdagede pyramider? - Sannsynligvis er det flere arkeologiske «gullgruver» i Mexico.

Radarstasjonen på flyplassen.

Vi besøkte også radarstasjonen på flyplassen i Mexico City. De har et meget moderne radaranlegg, som ble satt i drift i september 1994. Flere radaroperatører sa at de har observert ukjente objekter på disse radarskjermene, selvom et slikt radaranlegg filtrerer bort det meste som ikke går i kategorien fly. Dette ukjente, som blir registrert på dette radaranlegget, har derfor mye av de samme karakteristikken som fly. Det har samme hastighet som fly, det er i samme høyde som fly og det gir et like sterkt radarekko som fly. Det må også bli oppfanget på tre etterfølgene omdreininger på radaren. Men det mangler selvsagt det elektroniske kjennetegnet som fly sender ut. Derfor blir de markert med et spørsmålstegn på skjermen. Flere operatører har sett dette spørsmålstegnet mange ganger på skjermen. Hva så med alle de fenomenene som ikke har samme hastighet eller høyde som fly. De vil jo ikke vises eller registreres av dette moderne radaranlegget. Fra før vet man at disse fenomenene kan stå stille på en plass i lang tid, og de kan bevege med en utrolig hastighet.

Observasjon.

De fleste dagene begynte med fint vær på morgenen og endte med et skikkelig uvær på kvelden. Tungt regnfall med lyn og torden. Det var enkelte ganger så ille at det var nytteløst å være ute. Da kunne vi heller ikke bruke instrumentet. Heldigvis fikk vi fint vær de to siste kveldene. Den første av de ble brukt til å gjøre opptak til dokumentarfilmen. Vi fikk derfor ikke brukt magnetometeret vårt kontinuerlig over en lang tidsperiode, fordi strømgeneratoren laget for mye støy for filmingen. Det var kun den siste dagen at det ble en noenlunde lang og kontinuerlig overvåkning med magnetometeret. Magnetometeret hadde store utslag nesten hele kvelden. Utslaget kunne være opp til 500 nT. De andre dagene, hvor det ble målt på samme sted, hadde samme store utslag. Vi sjekket om det kunne være feil i instrumentet, men ingen feil ble funnet. Kontrollmålinger ble gjort ved vårt hotell, som var langt ifra vulkanen. Der var utslaget på magnetometeret normalt. Det var kun ved vulkanen som disse store utslagene ble målt. Plutselig, klokken 19:12 den siste kvelden, sank utslaget på magnetometeret ned til 20 nT. Deretter økte amplituden gradvis opp til det nivået den var tidligere på kvelden. Disse målingene blir nå diskutert i faglige fora. Slike stor utslag på et magnetometer, er også målt tidligere, ved andre aktive vulkaner. Det største utslag som er blitt målt tidligere, er 100 nT. Vårt instrument målte over 500 nT! Altså 5 ganger større enn det største som er målt tidligere. Kan dette også ha noe med alle de UFO-rapportene som er kommet fra distriktet? Alle UFO-rapportene er dessuten kommet fra områder i Mexico med vulkaner i nærheten.

Den siste kvelden fikk vi også vår første observasjon. Klokken var 20:50 da vi så noen kraftige skarpe lysblink fra fjellkanten på vulkanen. Lyset ble mer diffust etterhvert, men hele tiden kom et blink hvert 1,2 sekund. 4 blink på 5 sekunder. Dette pågikk i mange minutter. Det virket som om dette lyset kom fra selve fjellet.

Inntrykk fra Mexico.

Etter at jeg landet på Fornebu lørdag 31.august, har jeg gjort noen generelle inntrykk fra turen.

I hvert eneste stort veikryss i Mexico, var det mange barn. De tjente til livets opphold i disse veikryssene. Når det ble rødt lys, sprang de ut i veien og gjorde forskjellige kuststykker. Noen sjonglerte med baller eller pinner, andre gjorde tryllekunster, andre igjen vasket bilrutene. Like før det ble rødt lys, samlet de inn penger.

Et annet inntrykk er alle «kafeteriene» langs gater og veier. Jeg fikk inntrykk av at de fleste husstander drev noen som kanskje kan kalles kafeteria. De solgte hjemmelagede produkter. Som regel var det et lite hjemmesnekret bord som de hadde «husets produkter» på. Bak bordet satt «husmor» og solgte til forbipasserende. Noen var så avanserte at de hadde skaffet ekstra stoler/krakker som gjestene kunne sitte på. Drikkevarene på de gamle, nesten ugjennomsiktlige flaskene, var kanskje hjemmelaget vin, brennevin, eller kanskje bare saft? Vanskelig å si, det fristet i alle fall ikke å prøve. 5 meter lenger borte på gata var neste «kafeteria». Vi så mest av dette i små landsbyer og langs veiene. I storbyene var det mere normale kafeteriaer. Det virket som om menneskene gjorde alle forsøk på å tjene noen penger. Kanksje var dette den eneste muligheten de hadde.

I Mexico City, med sine 27 millioner innbyggere, var mye forurenset. Heldigvis bodde vi ikke der. Billig var det i Mexico, og folk var stort sett hyggelige.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Universitetet i Bergen. Personene på det fysiske instituttet er meget hjelpsomme. Magnetometeret fikk jeg låne av dem. Ellers må jeg takke firmaet: Instrutek i Larvik. Av dem fikk jeg også låne instrumenter.


Copyright ©2000 Project Hessdalen. Ansvarlig webmaster : Erling Strand.
Alle henvendelser om denne tjenesten rettes til Webmaster
Sist oppdatert 07 May 2002 15:53:43.

eng-flagg